SAMMENLAGT SEIER I BIOFOTO :-)

Fikk en hyggelig telefon fra Jon Sandøy i går, med beskjed om å pakke sekken! Sammenlagtseieren i Biofoto sin Nordiske fotokonkurranse var halt i land, og førstepremien er visst en tur til Svalbard:-)
Jeg hater fly, men tanken på hvite dyr, hvite fugler, kulde og snø, blått lys... Jo, det høres fristende ut!

Konkurransen har bestått av 4 runder á 5 bilder.Spennende og utrolig morro!

"Svanesjøen" var mitt beste bidrag den siste runden:

Tiurleik - 2. NATT

Nå begynner det å ligne på noe:-)

Da jeg kom pesende oppover til teltet i 19-tiden i går kveld, satt det en tiur og spilte på plassen! Hmm, spillegal tiur tenkte jeg... Men neida, fuglen var normal nok den, og flyktet når jeg nærmet meg.

Rolig kveld som bestandig i teltet, og i 22-tiden braket en tung fugl inn i furua bak teltet. Kneppet noen ganger og slo seg til ro. Mere var det ikke å høre den kvelden. Våknet utpå natta av litt regn, men bare nok til å friske opp fargene håpet jeg.

I 3-tiden var det full rulle på leiken. Jeg mysa ut i mørket, men så selvsagt ingen ting. Tok et bilde på noen sekunders lukkertid, og jammen satt det 4 røyer og en tiur der! Så begynte den lange ventetiden på fotolys...

Etterhvert fikk jeg knipset litt, og i dag var det 2 tiurer og 6 røyer på stedet. Den ene tiueren fant det tryggest et par meter bak teltet mitt. Noen ganger prøvde han seg frempå leiken, men det resulterte i en skikkelig omgang juling. Den ene slåsskampen foregikk inni teltduken, og jeg spekulerte et øyeblikk på om jeg skulle slippe inn den svakeste:-)

Skikkelig naturopplevelse, masse GB med film og bilder, en svært vellykket natt på leik!

Setter virkelig pris på å få dele kunnskap om slike plasser! Tusen takk Ole M.

TIURLEIK - 1. NATT

Med søkklasta ryggsekk og god tru, la jeg ivei mot en av de to tiurleikene jeg tenkte å prøve i år. Kom til teltet ca 20.00, og da satt det en tiur og spilte  100m lenger bort i lia. Brukte nok over en time på å rigge meg til med stativer, kamera, liggeunderlag og sovepose, mest mulig lydløst. Tiurspillet sang i bakgrunnen hele tiden.

Forbanner nok en gang alt turutstyret som bråker helt jævlig, og ikke minst de h... borrelåsene:-) De minner om tordenskrall i den stille vårkvelden!

Ca 2200 landet fuglen like ved teltet, og spilte helt frem til midnatt. Jeg lå i sekken og drakk te og nøt konserten. Skikkelig mye liv i skogen nå - herlig!

Våknet kl 2 av et rabalder utenfot teltet. Tiuren spilte av full hals, flakset, sprang på teltbarduner, hoppet og var skikkelig konge. Fotolys var det lite av. I 4-tida fikk jeg filmet en del klipp, og etterhvert knipset jeg noen få bilder. Lyset var veldig svakt, og jeg gledet meg til det vakre motlyset skule komme! Det gjorde det, men da var tiurfanten forduftet:-) Slik er livet...

Mye tyder nok på at det er litt i tidligste laget her, så jeg håper det blir litt mer trøkk utover uka. Hadde forøvrig en herlig morgenstund med et storlompar. De skrek hele morgenen, og jeg måtte avlegge dem et besøk før jeg dro hjem... Vakker morgenstemning.

TIURLEIK - Forventning

Lufta har de siste dagene fåt et kjærlig varmt drag. Alt våkner til liv etter en lang vinter, og siste dagers temperaturhopp fører til en liten eksplosjon.

En lang rekke fridager ligger og venter på meg, med Tiur- og orreleik som hovedmål. I natt blir første forsøk på tiurleik. Vil holde bloggen oppdatert underveis for de som har lyst til å følge med:-)

Forventningen er som alltid på topp, og den fikk ytterligere næring da jeg traff på tre stolte røyer på kveldstur for et par dager siden - knapt en kilometer fra leiken. Gleder meg til vi treffes i fredlige omgivelser.

God helg!

Lappugle - Taigaskogens spøkelse

Mine Lappuglemøter kan jeg telle på tre fingre, men opplevelsene har bitt seg fast i ryggmargen! Da jeg stod og ventet på den store uglen for to år siden, i Sverige et sted, kom den plutselig seilende gjennom skogen på brede vinger. Den passerte meg på et par meter, med totalt lydløse vingeslag; en opplevelse som fikk nakkehåra til å reise seg... jeg hadde sett taigaspøkelset i egen person...

Lappugla, som hører hjemme i den østlig taigaskogen, er en av mine topp-5 drømmearter. Uglene er alle fasinerende, men Lappugla troner nok på toppen. 

Med et vingespenn opp mot 1,50, er den blandt de største uglene. Den store kroppen, tykke halsen og store hodet gir den et massivt intrykk, og ansiktet er helt rett i profil. Skikkelig uglefasong!

Lappugla oser av verdighet når den glir gjennom lufta med rolige vingeslag, et spøkelse fra de dype russiske skoger...

Igjen skulle jeg få oppleve en herlig kveld med denne praktfulle fuglen. Deler noen smakebiter og håper bildene kan formidle et snev av opplevelsen.

Canon 600/4 L IS USM - førsteintrykk

Jeg har i lengre tid vurdert om jeg virkelig trenger lengre glass enn 300/2,8 med konvertere. Prøvd å overbevise meg selv om at det slett ikke er nødvendig, men har nok ikke lyktes helt...

Et brukbart bildesalg og webproduksjon i vinter, skal omsettes i glass:-)

Til måke eller ørn fra båten er 300mm helt perfekt, og tom 70-200 bruker jeg den del på måker. Men til all annen fuglefotografering står 1,4 konverteren fastlimt til 300,en. Ofte har jeg også brukt 2X, men da blir fokus og resultat mer variabelt. ved bra lys og mye nedblending kan det bli ok, men fokusen blir fryktelig langsom og unøyaktig.

Det store spørsmålet det siste året har vært 500 eller 600, og meningene er mange, sterke og delte. Selvsagt er 500,en noe lettere og mindre, men den er ikke liten den heller. Siden behovet for lengre brennvidde stadig melder seg, bestemte jeg meg for 600. 800mm med maks blender 5,6 og skyhøy pris, er ikke aktuell.

Glasset kom pent brukt fra Drammen, og størrelsen og vekten er slett ikke skremmende.

har prøvd den et par uker nå, og den optiske ytelsen virker svært tilfredstillende.

Fokusen er kjapp, og på stativ er den en fryd å jobbe med. At den skulle være såpass grei å holde på frihånd var en gledelig overraskelse, og jeg har brukt den håndholdt både på land og i båt. Panorert rådyr, tatt frihåndsopptak av spekkhogger, sel og sjøugl. Det går fint, og de som kjenner meg vet at biceps ikke er min sterke side:-)

Bildekvaliteten med 1,4 konv er glimrende, mens det er synlig tap med 2X. Til videoopptak fungerer 2x helt supert.

Til tross for sin voksne størrelse; jeg anger ikke for at det ble 600 fremfor 500. 1,4 konverteren står på en del nå også... Jeg har flyskrekk, så vekt er ikke noe problem!

SPEKKHOGGER!

På denne tiden av året hender det at små grupper med spekkhoggere kan komme på besøk i Flatanger. Heldigvis finnes det omtenksomme bekjente som tar til telefonen når det dukker opp noe spennende, som dette.

For en som ikke er direkte på nett med mobil til en hver tid, ble meldingen oppdaget lenge etter den ble sendt. Hele formiddagen hadde spekkhoggerne holdt seg inne i jøssundfjorden, men var nå gått ut. Vi hastet ombord, og fløy innover mot fjorden. Der var selvsagt ingen hval, og leitinga etter den berømta nåla osv var et faktum. Et par-tre kilometer lenger nord traff vi på gruppen med 6  dyr. Fikk noen bilder med Trollsteinlykta som bakgrunn, en lykt som har betydd mye for meg oppigjennom barndommen.

Dyrene var tydlig på vandring, og etter en 5-6 pustebesøk, dykket de og ble borte alt for lenge....

Vi fikk noen fine situasjoner av hele gruppen med Villa fyr i bakgrunnen. Villa fyr er norges eldste kulldrevne fyr, og en liten stolthet i Flatanger. Det karakteristiske fjellet og fyret på Villa er og var et kjært landemerke for sjøveisfarende.

To havørner satt på en holme og kikket på oppstyret utpå havet, og jammen fikk jeg ikke to ørner og to spekkhoggere i søkeren samtidig:-) Det er herlig i Flatanger!

Nå forsvant dyerene en lang stund, og avviket åpenbart fra den kursen de tilsynelatende hadde. Omsider oppdaget jeg dem i et grunt tareområde med noen småskjær, Fauskan. Dette er et vilt område, med sluer og skjær. Her trives havert og sjøfugl, og som besøkende føler man seg fort liten her. Selv på en stille dag som i dag,  løfter havet seg opp på siden av båten og bryter over. Grove tarelegger reiser seg dovent opp fra havt og minner om det siste fortvilte rop om hjelp fra en druknende sjømann... mektig...

Selvsagt steg et stort hestehode opp fra havet ved en brenning i dag også. Haverten imponerer meg stadig ved å ha funnet sin plass her ute i det ville havet. I dag ligger Folla stille og vakker, men snart kan den fråde og hamre inn mot land med uendelig styrke... haverten vil stadig være her...  Våre møter har vært mange, men stadig får jeg en sitrende og litt skremmende følelse i kroppen av disse opplevelsene; i en liten båt på det store havet, tunge gammelsjøer som løfter båten ut av  store bølgedaler og dønninger som bryter vilt over grunne taresluer, som ut fra intet stiger det plutselig et stort hode ut av havet, langt likt en hest, og kikker på deg med øyne som har noe menneskelig over seg, stirrende som om den ville fortelle deg noe, skremmende fylt av viten og personlighet... 

Nå ble det nesten travelt å være forograf, havert på babord side og spekkhogger på styrbord side, samt et skjær med 20 toppskarv like ved... haverten ble prioritert, og når den igjen sank ned i havet ble spekkhoggerjakten tatt opp igjen.

Nå var dyrene på tur mot havt, og vi seg sakte etter. Tiden som fulgte nå ble et gigantisk eventyr! Naturopplevelse som får blodet til å bruse i årene, herlig!

Det var plutselig ikke vi som fulgte etter dyrene, de fulgte oss! Vinden løyet, lyset var herlig diffust av lett skydekke, og et stort dyr lekte sisten med oss. Gjentatte ganger kom han seilende mot oss helt i overflaten, og svømte sakte under baugen på båten! Dette gjentok seg mange ganger, og rett som det var kom den opp på 2-3 meters avstand. En opplevelse som fester seg i kroppen, og heldigvis på minnekortene:-)

Henrik var snartenkt nok til å hoppe opp på styrhustaket, og filmet noen artige klipp med kompaktkameraet sitt. Se en kjapt redigert snutt lenger ned.

Her er en liten filmsnutt som Henrik tok fra styrhustaket:

Vindmøller eller uberørt natur?

Nå har NVE satt opp en prioriteringslite over kraftanlegg på Fosen. I vår kommune gjelder det Sørmarkfjellet. Ordføreren vår, som representerer miljøpartiet venstre, kommenterte i Namdalsavisa at han ikke hadde invendinger til denne prioriteringen; GALSKAP!

Sørmarkfjellet er en del av et større sammenhengende uberørt naturområde fra hav til fjell, og kan derfor by på unike kvaliteter. I disse ville kystfjellene hekker en rekke rødliste arter som f.eks. hubro og storlom samt tårnfalk og jaktfalk. Sørmarkfjellet er også hekkeplass for flere havørnpar.

Det er avdekket mange kulturminner og fangstgraver i området.

jeg skal ikke fylle bloggen med vindmøllepropaganda, men i mine øyne er det svært dårlig miljøvern å bygge ned disse enestående naturområdene med en tungt subsidiert næring, som skal eksportere sin kraft under kostpris til det europeiske marked. Norge har i dag et kraftoverskudd som kommer fra alle vannkraftverkene våre. Skal vi som innbyggere ofre det mest verdifulle vi har, og i tillegg betale dyrere nettleie for å sponse en ulønnsom krafteksport? Det går jeg ikke med på! Kniven min er nyslipt nå, jeg kommer til å kjempe for disse fjellene til jeg får jern rundt håndleddene! Håper ordføreren og hans hær klarer å se verdien av uberørt natur før det er for sent...

Noen bilder fra en tung dag på Bessakerfjellet i nabokommunen vår:

Ut av tåkehavet vokste det frem kolosser som ikke har noe her å gjøre!

Jo da, ta hensyn til dyre- og fuglelivet, og god tur på eget ansvar. Tror jeg legger neste søndagstur dit:-)

Når først sinnet var så tungt og mørkt denne dagen, ble resten av bildene sterkt preget av dette. Merklig hvordan humør og sinnstemning formidles gjennom bilder...

Avslutningsvis noen bilder fra Sørmarkfjellet sist sommer. Igjen gode minner fra et fantastisk område. 

Øyvind tok 4 kast mens jeg satt opp teltet, og det ga 4 flotte fisker! Alle støpt i samme romslige forma, og samtlige havnet i panna kort tid etter. For et liv: Nystekt ørret som dupper i rømmesaus, kaffe fra svartkjelen og en liten cognac for å renske strupen, HERLIG! 

Dette er midt i vindmølleparken, lever vi virkelig i år 2009? Jeg håper å våkne opp fra marerittet snart... Forøvrig lå storlomen og skrek ut i sommernatten her... den hekker på en holme bakerst i bildet.

Unike hav til fjell områder. Politikere som ikke klarer å se verdien av disse områdene, men bare snakker kroner og kilowatt, burde vært med på en tur og sett alt dette...

Klarer ikke se for meg dette landskapet med veier, trafoer og 150m høye vindturbiner...

Gode minner fra Sørmarkfjellet! Mild sommernatt med rypesteggen skrattende i bakgrunnen. Storlom som skriker så nakkehåra står rett ut. Nykokt kaffe fra svartkjelen, som deles med en god venn. Og ikke minst skikkelig fisk i et område som definitivt kan kalles VILLMARK!

Vår i haukeskogen-dag4

Fotografen smiler igjen...

Etter mange tamme timer i skjulet, skulle det bli noen bilder og opplevelser i dag...

Var på plass lenge før fanden har fått sko på beina, og drakk te mens jeg lyttet ut i den stille skogen. Sakte våknet den til liv, og svarttrosten spilte vakkert like utenfor skjulet. Ivrig aktivitet hos meisene og finkene, og et par ekorn var i nøttespisingen lenge før det ble skikkelig lyst. Fikk et herlig øyeblikk med et ekorn i det lave solstråler smøg seg inn i den mørke skogen. og traff ekornet i ryggen:-)

Dompapene og meisene fristet meg til å bryte en regel jeg vanligvis er fast på, og jeg begynte å knipse litt av de mens jeg ventet på hauken. Mangler dompap og granmeis i arkivet, og 600,en måtte bare prøves. Canonbra Knut Erik!... Nå mangler jeg ikke dompap og granmeis:-)

Plutselig skrek hauken et par steinkast inn i skogen... NÅ, NÅ KOMMER DEN! Og i det kanonlyset da gitt! trodde jeg... Ingen hauk kom, selvfølgelig. Onde tunger på et visst nettsted sammenligner åtefoto med dyrepark. Etter nesten 50 timer i skjulet denne uka, og 8 min med fugl i dårlig lys, vet jeg ikke om jeg er helt enig :-)

Termosen og tålmodigheten var oppbrukt rundt 1500, og en bestandig like blid Ole M hentet meg villig ut. Gislefoss truer igjen med store nedbørsmengder og mye vind påfølgende dager. Retrett kl 1630 med nykokt kaffe og middag i magen.

En god venn ble med i skjul for første gang, og koblet seg på 300,en min. Etter et par timer skrek det igjen fra den mørke skogen! 3 minutter etter kommer to hauker inn på åtet samtidig! Den ene setter seg i et tre, mens den andre begynner å spise etter en stund... Ser desverre ut som parringssesongen er over for i år, noe å se frem til neste år:-)

Etter en halv time flyr den første fuglen vekk, og den neste får slippe til. Først i halv 9 tiden forlater den oss. Lyset var ikke kraftig, og ble stadig svakere, men det var da morro å få fugl på åtet igjen! Takk for laget Lars! MORRO!

Takk igjen Ole Martin, dette var skikkelig herlig! Naturopplevelse plukket fra øverste hylle!