Namdalsmafian på tur!

Det er en stund siden Namdalsmafian har samlet seg rundt et åte og utvekslet sine mafisistiske tanker og ideer rundt temaet naturfoto, naturglede og miljøvern.

Forleden dag, eller dagen før det, var det duket for et møte i Smålia kurs- og konferansesenter. Kjartan og et nytt prøvemedlem, Bjørn Odvar, hadde tatt for seg av alle fasilter og benyttet seg av hotellets reisdyrstoppa senger. Ole M og undertegnede liker fremdeles best å passe reiret og kurtisere våre maker på nattens tid, så vi kom snikende i ly av nattemørket. Milliarder av stjerner kikket ned på oss, og østhimmelen hadde et svakt rosa drag. For en dag dette skulle bli!

Etter en lengre seanse med vekking, rigging av utstyr, dandering av åter, strekking av mikrofonledning, kaffekok, skoskifte og fumling etter små ting i halvmørket, senket omsider roen seg i skjulet.
Det er bestandig en flott opplevelse og sitte stille i skjulet å se en ny dag ta over for natta. Meisene begynner først å våkne til liv, og kort tid etter er de første nøtteskrikene på plass. Kaffe og sjokolade smaker godt i mafisistisk selskap, og en lavmælt prat går ivrig på møterommet.
Det ene øyeblikket er det vindkraftutbygging og frustrasjon over løgnbefengte/korttenkte politikere som er tema, det neste øyeblikket er det naturfoto og bildediskusjon som ruller ivei, for så å bli avløst av en vittighet som rister løs hele bygningsmassen! Lett og vennskapelig mafisistisk stemning preger denne flotte morgenen.

Som en stein ramler plutselig en voksen Kongeørn ned fra den klare himmelen! Rett på reven uten tenkepause, og snart knatrer det livlig fra mafians skytevåpen. Kanonaden fortsetter i lang tid, og både film og stills lastes inn på kortene. Baklyset er det mest vidunderlige man kan tenke seg!

Jeg kan ikke la være å tenke på naturfotodiskusjonene som fyker rundt med vinden for tiden... her sitter jeg og koser meg med åtefotografering, sogar på ørn, og det på en kjent komersiell plass! Og jeg nyter det! Jeg koser meg glugg ihjel! For en vakker fugl, for en opplevelse! Tenk dere å kunne bruke fjellet og fuglen på denne måten; som levebrød for et flott firma, et firma som også tillfører sin egen kommune masse, både som reklame, merkevarebygging og inntekt! Naturbasert reiseliv på sitt beste synes jeg, og sammenlignet med den konsesjonssøkte vindkraftutbyggingen med 6 mil veier og 65 vindturbiner vet ihvertfall jeg hva som kan kalles miljøvennlig! I mitt neste liv håper jeg å leve på et sted som er like vakkert som Flatanger, men da håper jeg mine sambygdinger har våknet og ser hvilke verdier vi forvalter! Spørs om det er for sent da...

Ørnemannen laster innpå ei stødig tugge med General, fyller kaffekoppen til randen, setter seg tilbake i stolen - og nyter - nyter synet av en vakker fugl i vakkert gult baklys; "dæ, fer ein fin føggel!" Jeg kan ikke motsi den påstanden:-) Kameraet får hvile, og opplevelsene og synsintrykkene får sige inn, herlig... Det er jo dette det er snakk om! Opplevelser, minner; egne opplevelser!
Det hjelper ikke meg at hundrevis av fotografer har sett dette før meg, jeg vil oppleve det selv! Jeg vil se ørna på nært hold, ta bilde av den. Kjenne gåsehuden krype ut av krgen og la nakkehåre reise seg. Jeg vil se lundefugl, fjellrev, bjørn osv. Jeg vil oppleve det og fotografere det! Jeg kunne t.o.m tenkt meg en tur til Afrika og sett dyrelivet der, selv om "alle" andre har vært der :-) Jeg har aldri sett en vill løve, aldri opplevd solnedgang over savannen, kjent lukta, kjent varmen, opplevelsen...
Jeg skaper neppe unike bilder denne dagen i Smålia, men har heller ingen mål om det! Om folk på fotono er lei ørn skiter jeg i, jeg gjør ikke dette for deres del! Om jeg legger ut et bilde og de ikke orker se mer ørn, er det fritt valg å åpne tumbnailen:-) De som liker det kan nyte det, de som ikke liker det kan hoppe videre til neste. Verre er det faktisk ikke:-)

Det skjer vel egentlig ikke så mye mer med denne pippippen, annet at den spiser seg god og mett og flyr sin vei. Men det holder for meg, jeg har kvalitetstid i godt mafiaselskap med en vakker fugl i søkeren. Jeg er klassisk naturfotograf i dag, fotojeger, og jeg liker det... Kanskje skal jeg skape noe nytenkende, eksprimentielt eller kreativt i morgen( jeg liker det også!), men i dag skal jeg ta bilde av vakre fugler i vakkert lys! Jeg trenger slike bilder også, viktige innslag i bildeshow fra flatanger, og naturglade mennesker liker det bedre enn minimalistisk "kunst"; jeg selger en del slike bilder:-) Folk flest kikker ikke på fotono.

Dagen slentrer videre, med innslag av nøtteskriker, mafisitiske debatter og svært skummel lunch fra "Junaiten". En plastboks ble puttet ned i medfølgende pose. I denne ble det tilført en dose kaldt vann. Pakken ble anrettet på et reinskinn, og etter 20 sekunder våknet det kjemiske uhyret til liv! Det freste og sydet slik at hamas ville kjøpt utstyret på strak arm, og vitterlig kokte det som fanden i plastposen! SKUMMELT!
Når det verste spetakkelet hadde lagt seg, var det tid for å avdekke den kulinariske herligheten som i følge deklarasjonen skulle være hjortegryte... Om det var av arten wapiti vites ikke, men jeg dro kjensel på noen levninger fra et dyr og runde rotvekster som en gang i tiden hadde vært potet. Jeg tar det imidlertid som et svært dårlig tegn at et mafiamedlem konstaterte tørt at det luktet jobb, etter at han fikk avklart at lukta kom fra wapitien og ikke fra en dårlig mage. Mannen driver et begravelsesbyrå...
Vel, wapitien var helt ok den, men den hadde slett ingen gunstig virkning på fordøyelsessytemet!

En vakker ungfugl kom like brått på oss alle, og kort fortalt var den hos oss resten av dagen.

En spennende dag med Namdalsmafian og vakre fugler, i et serdeles pent lys.

Takk for laget gutter, gleder meg til neste møte!

Storskarv

Et steinkast fra huset mitt finnes det en sted, et spennende sted!

Når jeg krabber ned den bratte bergsprekken, forsvinner resten av verden...
Her nede er det salt sjø, lukt av sjø, lukt av skarv, lyd av hav og lyd av skarv.

Når sola farger himmelen rød er det tid for stillhet og ro, men snart er stillheten brutt!
Ved rett vind kommer de store fuglene seilende langs fjellveggen på stive vinger, og passerer meg på få meter.
Opplevelsen er magisk og skremmende, som bitteliten tilskuer i den bratte veggen.
Fuglenes mål er å finne en trygg hvileplass for natten, og det må ofte mange forsøk til før de endelig kan klore seg fast på ei lita hylle.
Ikke sjelden er plassen opptatt, og dette demonstreres med dype høyrøstede trusler fra den første ankomne.

Tiden går fort denne korte timen. Lufta er full av sorte fugler, vingebask og dype ropb, og lyset blir stadig svakere og mer trolsk. En ivrig fotograf jobber med film og fluktbilder samtidig, og rett som det er fylles lufta av blitslys. Dette stadiet minner nesten om en slags transe, fullstendig oppslukt av motivet...
Fuglene bryr seg lite om min opptreden, oeg til slutt har alle funnet sin plass og gått til ro.

Da gjenstår bare den spennende turen opp kløfta med blytung sekk:-)

Herlig utflukt i nærmiljøet. Håper dere liker filmen min...

Skarv from Stian Holmen on Vimeo.