Fovsen Njaarke - en reise fra Meungan til Daapma. Bilder og video.

Foto : Gunnar Kjærstad

Jeg er så heldig å ha blitt kjent med noen av reindriftsutøverne på Fosen, og i vinter fikk jeg igjen være tilstede på samlingen i Meungan. Tusen takk for at dere orker å ha en fotograf mer eller mindre i veien hele dagen!

Jeg tenkte egentlig ikke å gjøre noe med dette bildematerialet på en god stund, da jeg har litt andre planer med dette, men klarte selvsagt ikke å la bildene ligge. Uten at jeg egentlig merker det, begynner underbevisstheten å jobbe med en film. Til slutt ligner det litt på en ide jeg bare må teste ut.

I løpet ev en fantastisk dag, med vekslende lys og vær, satte jeg personlig rekord med 140GB bilder/film! Utrolig morro, men for en jobb når alt skal sees igjennom:-)

Filmen starter med bilder/film fra reinssamlingen på Meungan, nord på Fosenhalvøya.

Her samles reinen, sorteres, merkes (de som evt mangler merke fra i sommer) og slippes tilbake til de vakre Fosenfjellene igjen.

Så går min ferd videre til Stornesvatnet og Daapma. Daapma ligger i hjertet av fosen, og er nå foreslått vernet som nasjonalpark.

Jeg har lenge hatt lyst til å dra dit, og planla derfor en vintertur for å treffe fjellet i sin fineste hvit kjole...

Da jeg fikk den lyse ideen om å ta en telttur til Stornesvatnet i februar, dro Gislefoss til med de laveste temperaturene jeg har opplevd siden jeg flyttet til Trøndelag!

Jeg, og min gode venn Øyvind, bestemte oss for å ta ei natt uansett... vi er da vel ikke pyser heller!

Turen fra Langvassheimen til Stornesvatnet er ca 17-18 km, og de 7 siste består av oppoverterreng. Etter 9 km ble vi tatt igjen av Familien Haugen, som var på tur til Stornesvatnet på vinterferie... Kunne ikke passet bedre. Min gode venn fikk henge på slep, mens jeg gikk resten av turen med litt lettere pulk:-)

Da jeg nærmet med stornesvatnet i solnedgangen, ble vindtrekken skarp som en kniv. Finlandshetta måtte frem, her er kunsten å ha minst mulig bar hud... Teltliv begynte å ta form av en øvelse i ikke å fryse ihjel...

Da jeg kom inn i den varme hytta til Terje og Tone, ble det servert både nykoka kaffe og en liten å varme seg på. Det smakte himmelsk! Det ble fort klart at de hadde et ledig rom, så teltet skulle bare ligge i pulken... Snakk om gjestfrihet! Tusen takk!

Daapma lyste forførende blått i solnedgangen, og lokket meg til seg gjennom småruta glass... Jeg fikk denne uroen i kroppen, jeg måtte ut... Siden vi slapp å baske med telt, kunne jeg bruke resten av dagslyset til fotografering.

Det ble en utrolig sterk opplevelse. Det er ikke enkelt å sette ord på, men verdt et forsøk.

Noen ganger, når naturen opptrer på sitt mest storslagne, føler jeg meg så liten og ydmyk. Jeg fylles av en utrolig respekt og vegrer meg nesten for å sette skispor i dette vakre urørte landskapet.

Slike stunder er det godt å være alene med fjellet, det er best sånn...

Denne kvelden skulle bli en slik.

Jeg fotograferte en stund før jeg bare ble sittende i snøen å se utover det storslagne landskapet. Himmel og fjell var farget med vinterens duse pastell; rosa og blått, blekt og kaldt... jeg la vekk kameraet. Denne stunden ville jeg ikke dele med noen, ingen lyd skulle bryte den øredøvende stillheten, kun en svak vind fra øst hvisket seg lekent gjennom vinternatten. Den snek seg inn under dunjakken, ville prøve å ta meg til seg; drepende kald og kjærlig på samme tid. Hårene på kroppen reiste seg, det gikk en skjelving gjennom meg, og en lang stund satt jeg der alene i vinternatten og bare var tilstede...100% tilstede... lot fjellet ta en del av meg... og kjente at jeg mer og mer var en del av alt rundt meg. Ingen tanker eksisterte, bare en sterk følelse av lykke og tilstedeværelse. Tårene frøs til is på sin ferd nedover et kaldt kinn...

Alt har en ende, også mitt intense stevnemøte. Den forførende og lekne vinden hadde festet sitt jerngrep rundt meg, og jeg slet meg motvillig løs. Takket for opplevelsen og gled sakte mot de røde og varme småruta vinduene i bjørkelia bortom meg. Med ett vandret tankene til de massive vindkraftplanene på Fosen. Selv her oppe var kartene fulltegnet av veier og turbiner, her; i hjertet av Fosen, det aller helligste... Jeg ville sett den miljøvernaktivisten som kunne stått ved min side denne kvelden, sett meg inn i øynene, og ærlig ment at vindkraftutbygging her oppe er bra miljøvern...

Vel vel. Litt ør av de mektige intrykkene, oppfattet jeg omsider at det var en herlig duft ved hytta. To sultne trekkhunder satt på to og drog inn hvert eneste vindrag fra hytta.

Terje vartet nå opp med den største reinsskav-gryta jeg noen gang har sett, og også den mest velsmakende! Dette ble noe annet enn frysetørket pulver fra real turmat:-)

Mett på opplevelser og reinskjøtt var det herlig å krype ned i soveposen.

Snart fløt en stor reinsflokk umerkelig over hvite fjell...

Klikk gjerne på lenken uder filmen for å se den litt større på Vimeo.

God tur:-)

Fovsen Njaarke - From Meungan to Daapma from Stian Holmen on Vimeo.