Hvor lavt kan man synke som fotograf?

Eller sagt på en annen måte: hvor dypt kan en fotograf synke??

I det her tilfellet var det kun 2 tvilsomme karabinkroker som forhindret at fasit teoretisk kunne blitt 200m...

Nei da, Sven hadde lagd en solid konstruksjon, men tung! Med noen meter bein tredd inni en ramme av jern følte jeg at redningsvest egentlig var helt unødvendig; synke til bunns sakte eller med en gang?

Spøk til side; dette var TØFT! Frister kun til gjentagelse!

Yr lovte oppklarning og helsol til kvelds, og som den ukuelige optimist jeg er trodde jeg selvsagt på det:-) Yr tok feil... har det skjedd før?

Kjartan var først ut, og det tok ikke så alt for lang tid før det lettere paniske ansiktsuttrykket gled over i uforbeholden og barnslig entusiasme! Ørna kom susende ned og solblenderen på 300én sleika vannflata, fy f...... kor tøft! Jeg trippet rundt i båten som en tissatrengt unge, min tur snart eller?

Kjartan fikk leke litt med lave måker før vi fiska han opp og flyttet oss videre til neste plass.

Som alltid på slike turer fylles minnekortene mine med de fuglene jeg liker best...ja selvfølgelig måker. Tenk hvor stille og trist havet hadde vært uten dette gode selskapet.

Med gårsdagens kneip fra Spar og noen poser hundemat som egentlig ikke er brukbart til annet enn måker, ble de sultne fuglene svært så fortrolige. 5Dén snurret film i alle mulige og umulige posisjoner, og objektivene spratt ut av sekken; alle like spennende selvfølgelig:-) Alltid kjekt å ha noen innstikk på disken, vet aldri når man kan få bruk for det.

Selvsagt er tilliten på plass, man biter ikke hånda som gir mat! Hvis man ikke er litt uheldig og bommer en smule da;-) Men; da lua til selveste Eagleman var i ferd med å bli måkemat var det på tide å gi seg!

Nå kom imidlertid OJ seilende inn på arenaen, og det var min tur til å teste badevannet. "PLASK" ut med stolen, "PLOPP" ut med fotograf og så var vi klare. Den sedvanlige "fish is out, eagle is coming" var for anledningen avløst av "fesken e ut, no kjæm ørna! Og den kom!! Som et skudd kom ørna susende og mk3én klistra seg fast. Maskingeværet hamret løs og jammen ble det noen treff gitt. TØFT!

BOM!!! i kampens hete fikk jeg ikke med meg at ørna hadde bommet på fisken. farten var nok for høy, og her vanket bonusstup. Den store fuglen gjorde en flott bue og stupte på nytt ned mot fisken. Ny kanonade og nytt bredt glis... livet er herlig!!

Det er jo ikke akkurat første gangen jeg har gleden av å oppleve dette, men det er like heftig hver gang...og i dag var ikke opplevelsen mindre av å sitte i sjøen sammen fuglen. Jeg så med en gang potensialet i det her, og nå vet ihvertfall jeg hvilke lysforhold og plassering jeg vil prøve neste gang. Gleder meg allerede!

Kvelden ruslet av sted. Maurizio og fruen hentet seg kveldsmat på sin sedvanlig selvsikre måte, og Kjartan fikk æren av å sitte til bords. Litt måker fra stolen hører med, og selv om ikke vær og lys spilte helt på lag med oss, tuslet det da inn noen filer på kortene.

Lyset ble gradvis svakere, og vi tøffet rolig innover.

På lauvsnes har folk gått til ro for kvelden. Alle vinduer er mørke og en ny arbeidsdag står for tur. I ei gammel krokfuru sitter et gammelt ektepar og speider utover råsa. Båtmotoren stoppes og de siste fiskene suser utover mørkt hav. Den gamle dama løfter tungt fra furua og kommer seilende på brede vinger. Glir elegant mot oss, henter seg sin fiak og takker pent for maten...

I husene på land ligger folk og sover. Vi tre sitter stille og nyter det storslåtte synet; gleder oss over naturopplevelsen og den rikdommen som finnes rett utenfor stuedøra. intet ord blir sagt, men vi tenker nok samme tanke...