Rebella Hex

Noe helt anderledes på bloggen denne gangen:

Det er ikke bare nebb, klør, fjær og hår som finner veien inn på diskene mine, selv om det nok er det som dominerer. Jeg liker godt å jobbe med mennesker, og å fange et godt portrett synes jeg er minst like vanskelig som å lykkes med et godt fugle- eller dyrebilde, egentlig mye vanskeligere.

Da jeg fikk spørsmål om å komme til Namskogan Familiepark for å ta bilder av et teaterstykke, Rebella Hex, inne i en mørk trelavvo, klarte jeg ikke å takke nei til den utfordringen. Nervene begynte etterhvert å gjøre seg gjeldende, og usikkerheten i forhold til lysmengden der inne var stor... ikke var det særlig aktuelt med blits under forestillingen heller fikk jeg forståelse av.

Det var heldigvis tid for en liten fotoøkt etter forestillingen.

Med en lysterk kandidat i sekken fra før (85/1,2) og en ny kandidat (24/1,4) levert på rekordtid fra Stavanger foto, følte jeg meg litt beroliget. Døgnet har ikke nok timer for tiden, og å bruke turen oppover til å se over blitser og pocket wizarder, bytte batteri og sånn, er neppe en løsning UP setter særlig pris på. Hva som hadde skjedd med mine 3 canon 580 vet ikke jeg, men samtlige var helt i ulage. Ingen ville gå i ETTL, og alle fyra av max lysmengde hver gang. Trykket på alt som gikk an, men teknikken ville bare ikke være med meg...

Det begynte virkelig å haste, og Arnt Ove på Stavanger Foto ble redningen. Med kamerahus, blitser, radiotriggere, batteri og tlf i hendene var det et under at jeg ikke ble stoppet for promillekjøring, men jeg hadde bare ikke tid til å stoppe. I løpet av veldig kort tid hadde gutta i Stavanger søkt opp hjelp på et forum, og løsningen var å ta ut batteriene noen minutter... Det funket!

Mange takker vel høyere makter i slike situasjoner, men jeg må overbringe en stor takk til Stavanger Foto. Disse gutta må være på Norgestoppen i service!! TUSEN TAKK :-)

Vel, fotograferinga gikk greit, sett bort i fra en times strømbrudd grunnet tordnevær. Forestillingen var både fengende og spektakulær. Og endelig skulle jeg få se hvordan det foregår når man skal dele en jente i to, og sette hun sammen igjen. jeg har selvsagt taushetsplikt, men det var ingen fare... Jeg skjønner forhåpentligvis mer om kamera enn om magi, for jenta var vitterlig delt i to, og jeg skjønner fremdeles ikke hvordan... Jeg gikk rundt på scenen og knipset, og spaserte til og med igjennom vedkommede, men ikke om jeg var i stand til å forstå hvordan dette hang sammen!

Slo meg til ro at man ikke trenger å skjønne alt her i verden, og jenta fikk omsider tilbake beina sine og alle var fornøyde.

Morsom, men krevende kveld med høy temperatur, høy luftfuktighet og liiiiite lys!

Forøvrig; forestillingen anbefales!