Etter en vidunerlig lang periode med kald vinter og lett snø, kom et lavtrykk dundrende inn over Namdalskysten forrige uke. Flere dager med sørvest kuling og sprutregn forvandlet hele flatanger til en glasert isklump med fossende bekker overalt. Fy f.... som jeg hater det like mye hver gang det skjer! Jeg nyter å bo i Flatanger, men har ikke klart å bli fortrolig med vinteren ved havet.Men trøsten er at været skifter utrolig fort! Før helga gikk regnet over til snø, masse snø, og kaldt! Nå smiler både jeg og huskyene igjen:-)
I en semidvale-lignende tilstand framom vedovn, skimtet jeg en sprekkferdig Gislefoss konstatere tørt at Trøndelag på lørdag ville få 15 minus, klarvær og ikke minst sør-øst liten kuling. For å være sikker føyde han til at utsatte strøk i ytre Namdalen kunne få stiv til dels sterk kuling i perioder.... det er her det gitt:-)
En planlagt skitur fristet lite med 30-40 effektive minus og snøfokk, men kongeørn i slikt vær kunne jo gått an! Jeg har prøvd det før, men har ikke fått ørn på besøk i skikkelig snøfokk. Ikke så rart egentlig.
I 6-tida lørdags morgen sparker jeg liv i en bunnfrossen bil og putrer oppover på Jøssundfjellet. Det fyker friskt i kastene, og fullmånen lyer vakkert. Skikkelig frisk morgenluft gitt.
Kort fortalt har jeg en flott dag. Vinden blåser godt i perioder, og såpass ufyselig er det at nøtteskrikene har funnet det mest forlokkende i den tunge granskogen. Ei vakker kongeørn kommer på besøk, og prøver seg litt på det knallharde rådyret. Snart ser jeg at fuglen er nervøs og kikker opp i lufta, og like etter lander ei voksen kongeørn i en furutopp. De sitter og ser litt på hverandre, og brått letter begge og forlater åstedet. Da setter snøfokken til for fullt!! Selvfølgelig uten fugl, men ikke helt tilfeldig kanskje...
Etterhvert løyer vinden noe, og den unge fuglen vender tilbake for en stund.
