3 hjulbeinte typer kom sjanglende inn på 102 i går kveld. 55 mil på scoter, på 4 dager, gjør noe med en uvant kropp... Jeg kommer garantert ikke til å reise over til Sverige for å kjøre scoter neste helg, og er enda mer sikker på at hundespann er lykken i livet!!Når det er sagt, var det en utrolig effektiv måte å forflytte seg selv og masse utstyr på.
Med 4 scotere og 4 sleder fikk vi med oss masse utsyr, og teltlivet var overraskende komfortabelt. Stødig teltgamme, diger ovn, masse underlag og skinn, og bra med mat. Vi bodde og spiste som adelige, og guiden Jon gjorde alt for at vi skulle ha en bra opplevelse av telt-tur i arktis. Betryggende å ha med en dreven ringrev som kjenner de ekstreme forholdene her nord.
For de som tenker på noe slikt, kan jeg trygt anbefale www.svalbard4you.no
Må også skyte inn et rosende kommentar til Trond på Gjerstehuset 102: uforbeholden service og gjestfrihet, døgnet rundt! Koslige fellesfrokoster, uformelt og avslappet stemning og et vertskap som kjenner Svalbards historie og natur.
Ingen annen plass har jeg blitt møtt av en strålende blid hotellvert som kommer på rommet med en pils å ha med i dusjen! Tusen takk Trond! Det blir garantert 102 neste gang jeg skal til Svalbard! Anbefaler varmt en overnatting her: http://www.gjestehuset102.no
Kortverson av turen:
Det gikk rykter om bjørn i Billefjorden, og det var jo primært målet for turen. kraftig vind/snø på østkysten gjorde at vi dro vestover første dagen. Vi slo leir ved Petuniabreen, og tøffet rundt langs fjorden i leiting etter bamse. Da vi kom rundt et lite isfjell spratt det brått frem en bjørn. Vi skvatt nok like mye begge to, men han roet seg fort ned da vi stoppet. Klatret litt i en snøskråning, skled litt på magen, og kameraet knatret lystig! Herlig:-) Mitt første møte med kongen av arktis, og for et møte!! Bamsefar tuslet etterhvert opp på en morenerygg og tok seg en lengre hvil. Vi trakk oss vekk og tok en økt med landskaps-/isbrefotografering. Utpå kvelden møttes vi igjen foran den nydeligste blåe brefronten, klatrende rundt i en eventyrverden av is og snø, og store mengder film og bilder raste inn på kortene. En vakrere ramme rundt dette vakre dyret kunne jeg ikke tenke meg!
Neste dag fant vi igjen bamsen, og nå var han travelt opptatt med å jakte på selunger. I lange perioder sto hn og lyttet/luktet, for så å reise seg på to og slå fremlabbene igjennom fokksnøen med stor kraft! Dette gjentok seg mange ganger, og det var ikke fritt for at det ble tatt et par bilder av det også:-) Desverre for oss og han ble det ingen fangst, men selmor var vel glad for det.
I den grad man kan føle seg ferdig med en bjørn, dro vi over til østkysten. Etter en laaang scotertur over endeløse breer, nådde vi evighetens hvite og endeløse land. For første gang på turen følte jeg meg virkelig liten... en liten støvflekk i dette perfekte landskapet av is, hav og snø... sårbar og hjelpesløs. Her er det ingen rom for å gjøre feil. Marginene mellom liv og død er utrolig små, skremmende små! Noen minutter uten votter satt i fingrene i lang tid, og selv med ansiktsmaske bet den arktiske vinden seg fast med syskarpe tenner. Hvordan rype, rev og bjørn kan overleve her er helt ufattelig! Et scotervelt i overvann, telt som blir revet vekk av vinden eller andre små uhell, kan fort få katastrofale følger...
Desverre kom vi oss ikke ut på havisen. En storm i vinter hadde brutt opp isen og frosset den igjen til en ufremkommelig baks. Dette beltet strakte seg 3-4 km utover, og etter 200m og masse nestenvelt i løpet av en halv time, var det bare å komme seg på land igjen. Her i kongens slott ble vi helt hjelpeløse... Vi kunne bare drømme om jaktende bjørner på drivisen langt der ute, og ønske dem lykke til i den videre kampen for å overleve. Tror de trenger det:-)
Neste dag gikk turen sørover, og storslåtte hvite landskap fylte brikker og netthine hele tiden.
Selv om vi ikke traff en masse bjørn, har dette vært en arktisk drøm! Drømmen om bjørn har blitt virkelighet, og også drømmen om store arktisk opplevelser, lys og følelser!
Fasinasjonen og ydmykheten for arktist og ikke minst livsformene som er tilpasset et liv her, vokser for hver dag.
Det skal nok bli godt å sette kursen hjemover til varm vår, tjeld, spove og blomster, men en del av meg blir igjen her. Den brutale og nådeløse villmarka av is og snø har revet til seg en del av hjertet mitt. Det er nå med blandede følelser sekkene pakkes. Utenfor vinduet ligger to reinsdyr og sover i det kraftige snøfokket, tilsynelatende upåvirket...
Tankene vandrer ut i det endeløse hvite, vakre og kalde landskapet...
Til de som prøver å overleve denne dagen...
