onsdag 30. juni 2010

Rebella Hex

Noe helt anderledes på bloggen denne gangen:

Det er ikke bare nebb, klør, fjær og hår som finner veien inn på diskene mine, selv om det nok er det som dominerer. Jeg liker godt å jobbe med mennesker, og å fange et godt portrett synes jeg er minst like vanskelig som å lykkes med et godt fugle- eller dyrebilde, egentlig mye vanskeligere.

Da jeg fikk spørsmål om å komme til Namskogan Familiepark for å ta bilder av et teaterstykke, Rebella Hex, inne i en mørk trelavvo, klarte jeg ikke å takke nei til den utfordringen. Nervene begynte etterhvert å gjøre seg gjeldende, og usikkerheten i forhold til lysmengden der inne var stor... ikke var det særlig aktuelt med blits under forestillingen heller fikk jeg forståelse av.
Det var heldigvis tid for en liten fotoøkt etter forestillingen.

Med en lysterk kandidat i sekken fra før (85/1,2) og en ny kandidat (24/1,4) levert på rekordtid fra Stavanger foto, følte jeg meg litt beroliget. Døgnet har ikke nok timer for tiden, og å bruke turen oppover til å se over blitser og pocket wizarder, bytte batteri og sånn, er neppe en løsning UP setter særlig pris på. Hva som hadde skjedd med mine 3 canon 580 vet ikke jeg, men samtlige var helt i ulage. Ingen ville gå i ETTL, og alle fyra av max lysmengde hver gang. Trykket på alt som gikk an, men teknikken ville bare ikke være med meg...

Det begynte virkelig å haste, og Arnt Ove på Stavanger Foto ble redningen. Med kamerahus, blitser, radiotriggere, batteri og tlf i hendene var det et under at jeg ikke ble stoppet for promillekjøring, men jeg hadde bare ikke tid til å stoppe. I løpet av veldig kort tid hadde gutta i Stavanger søkt opp hjelp på et forum, og løsningen var å ta ut batteriene noen minutter... Det funket!

Mange takker vel høyere makter i slike situasjoner, men jeg må overbringe en stor takk til Stavanger Foto. Disse gutta må være på Norgestoppen i service!! TUSEN TAKK :-)

Vel, fotograferinga gikk greit, sett bort i fra en times strømbrudd grunnet tordnevær. Forestillingen var både fengende og spektakulær. Og endelig skulle jeg få se hvordan det foregår når man skal dele en jente i to, og sette hun sammen igjen. jeg har selvsagt taushetsplikt, men det var ingen fare... Jeg skjønner forhåpentligvis mer om kamera enn om magi, for jenta var vitterlig delt i to, og jeg skjønner fremdeles ikke hvordan... Jeg gikk rundt på scenen og knipset, og spaserte til og med igjennom vedkommede, men ikke om jeg var i stand til å forstå hvordan dette hang sammen!
Slo meg til ro at man ikke trenger å skjønne alt her i verden, og jenta fikk omsider tilbake beina sine og alle var fornøyde.

Morsom, men krevende kveld med høy temperatur, høy luftfuktighet og liiiiite lys!

Forøvrig; forestillingen anbefales!









mandag 7. juni 2010

NATURMANGFOLDETS ÅR 2010 - ÅRHUNDRETS LØGN!


Det er en mørk dag i Flatanger i dag... Jeg er skuffet, JÆVLIG SKUFFET!!

Etter en lang seigpining og gjentatte utsettelser har NVE omsider besluttet å gi konsesjon til 4 nye vindkraftverk på Fosen, og det snakkes om ytterligere 4 til i løpet av høsten - tilsammen 700 vindturbiner! I praksis en utradering av hele Fosen! Kraftgater, veier og turbiner i urørte kystfjell, gjennom store INON-områder. Hva er egentlig Naturmangfoldets år? Det mangfold som her skisseres har vel lite med natur å gjøre?

Sørmarkfjellet i Flatanger har møtt sin overmann. I millioner av år har det stått der og tatt imot de tunge gammelsjøene fra Folla. Blinkende små vann hvor grov aure siger dovent over lys grus, hekkende storlom og smålom, hubro som roper ut i vårnatta og hekkende ørnepar. Dette er noe av det første man møter på en vandring her, hvis man er ute på den tiden av døgnet utbyggere og konsekvensutrederne fra Sveco ligger i senga si og sover!
Fornminnene og de gamle fangstanleggene for rein ser man hele døgnet, men de gamle steinhaugene og våre forfedres historie betyr vel lite i konkurranse med klingende mynt...

Jeg håper disse kapitalblenda overmenn en dag vil få øynene opp for avgjørelsene de har tatt; at de klarer å løfte sitt snevre blikk opp av pengeskrinet og se hvilke enorme ødeleggelser de har vært med på. Permanent rassering av urørt natur og frarøving fra den kommende generasjon. Det bør være ei tung bør å bære resten av livet...

I dag er det nok ikke dagen for å dele ut roser, men jeg vil gjerne få takke alle som har stått på og kjempet for den unike naturarven vi er så priviliegerte å se verdien av! Dere har gjort en kjempejobb! Selvsagt har vi møtt en del motbør i rollen som David, og tapt første runde av symbolpolitikkens spill, men vi har i det minste ført en ærlig kamp og kjempet i ånd av naturmangfoldets år og de verdiene vi tror på. MEN, kampen er ikke over! Vi kan vel ikke sitte å se at korttenkte politikere og pengehungrige utbyggere forgriper seg på vår naturskatt, får fritt spillerom til å uføre århundrets største organiserte miljøkriminalitet! Det er uvirkelig at en slik prosess, like korttenkt som avskogingsjordbruk i regnskogene, kan finne sted i år 2000... Slaget er ikke tapt før den første salven knuser våre vakre fjell...

I dag er det definitivt dagen for å dele ut kaktus, av typen med lange og spisse pigger.

Den første går til Agnar Aas. Jo da, du har rett i ditt utsagn; dere har tegnet kartet på Fosen i overskuelig fremtid! Et dystert bevis på århundrets største, organiserte ødeleggelse av urørt kystnatur.

Den neste går til NVE, som foran et folkemøte forkynnte at det skulle mye til at de gikk imot et kommunestyrevedtak hvor kommunen ikke ønsket utbygging. Meg bekjent ble det et flertall mot utbygging både i Osen og flatanger, så jeg stiller meg uforstående til deres påstand (sitat): "NVE har lagt vekt på at de konsesjonsgitte vindkraft- og kraftledningsanleggene i hovedsak har lokal og regional politisk støtte."
Hvor NVE har dette fra vet ikke jeg, men hva skjønner vel jeg av dette politiske spill...

Jeg vil gjerne gi en kaktus til Sarepta, og i særdeleshet til deg Trine; Jeg husker du sa at et kommunestyrevedtak mot utbygging ville føre til at dere trakk konsesjons-søknaden. Dere ønsket ikke å bygge ut på et sted dere ikke var velkommen. For ordens skyld: dere er IKKE velkommen!
Den dagen lomen har forlatt sine stille vann, hubroen lagt ut på leitng etter levelige områder og den første havørna ligger og basker med brukket vinge i steinfyllinga under en turbin, da kan vi møtes. Etter at du har slått ihjel ørna og reddet den fra en lang og pineful død; da kan vi se på kartene dine som viser hvor lommen skulle flydd imellom møllene, hvor havørnreiene ligger beskyttet, og alle de andre hensynene til natur, fugle- og dyreliv ... til de som ikke vet; det er nå dokumentert 35 vindmølledrepte ørner på Smøla, og tallet stiger for hvert år. Finnes det da noen avbøtende tiltak? Dere vil neppe skrives inn i historiebøkene med gullpenn...

Denne listen kunne blitt kjedsommelig lang, men jeg vil avslutte med å dele ut de siste til ordføreren i Flatanger, Reidar Lindseth, og hans støttespillere. Jeg finner vel ikke ord for den skuffelsen jeg føler; tror dere virkelig at naturødeleggelse er redningen for kommuneøkonomien? Er naturødeleggelser, rassering av naturarven vår, den merkevaren vi skal bruke for å utvikle turistdestinasjonen Flatanger?
Jeg Ønsker dere herved lykke til i det videre arbeidet med en solid og bærekraftig næringsutvikling...


Et stemningsbildet fra Bessakerfjellet.

Av tre hekkende smålompar på Bessakerfjellet, er det ingen igjen.
Lomen ble observert første sommeren etter utbygginga,
men den gjennomførte ingen hekking.
lomen har nå forsvunnet fra området.

Avslutningsvis vil jeg dele noen bilder fra Sørmarkfjellet. Den miljøvernaktivisten som med hånden på hjertet mener at det er godt miljøvern og fornuftig klimapolitikk å bygge et vindkraftverk her, anmodes om å rope ut! Du/dere inviteres herved på tur sammen meg til sommeren, den første turen går dit allerede førstkommende helg.
Når vi sitter ved kaffebålet, mett av rød fjellfisk, og ser sola gå ned i Folla, hører Storlommen som roper ut over et tåkelagt vann, ser hubroen lander på fjellhylla bak oss og havørna som snirkler seg opp i en rød kveldshimmel på brede vinger, da kan vi diskutere miljøvern og klimapolitikk. Da kan vi snakke om energisparing og energieffektivisering, subsidier, kraftpriser og eksport og den globale klimaeffekten av vindkraft i urørt natur. Da kan vi snakke om verdien av urørt natur, og hvilken verdi den er i ferd med å få nå som den stadig blir borte...

Hubro - et vanlig syn på Sørmarkfjellet, selv om konsekvensutrederne
ikke så den på sin formiddagstur, og syntes landskapet så litt karrig ut...
Parti fra sørmarkfjellet.
Landskapet vil nok forandre karakter med 65 vindturbiner
og 6 mil veier med sine fyllinger og skjæringer...
Godt miljøvern?

Ei dame fra Holland var nylig på besøk i Flatanger. sammen sin mann som hadde kommet hit som naturfotograf. Praten kom selvsagt fort inn på natur, fugl og dyr, og etterhvert også på det trusselbildet vi ser i dag. Hun utbrøt oppgitt: "You don´t know how privileged you are!"

Jeg måtte med senket hode inrømme at hun nok hadde rett... Mennesket har en mørk historie på denne kloden; hvor det i sin grenseløse grådighet har sablet seg hensynsløst frem. Det er med senket hode og skamfull mine vi vil møte frem på oppgjørets dag...
Jeg parerte tappert: "i know... some of us do..."

Lomen roper ut sitt klagende skrik en sommernatt på Sørmarkfjellet.
Dette såret skriket får nå en ny mening...

lørdag 5. juni 2010

UV-ørn og ARTIFARTI!



Shooting low har fått en annen betydning! Jeg som trodde den nylig omtalte stolen skulle gi et lavt og nytt perspektiv på ørnefoto... helt til i dag. Magnus Lundgren synes ikke stolen var lavt nok, og satset heller på å ligge under fisken!
Spenningen ombord var stor; ville ørna tolerere dette?
Eagleman var tydelig spent, og en slagplan ble lagt for å lure fuglen...

Flatangers tøffeste havørn, Maurizio, ble utpekt som mulig kandidat. Mauritzio var på plass han, og et digert plask ble etterfulgt av: MAGNUS IS OUT!

Fotografen fikk overlevert sitt kamera, og sank stille ned i dypet.

Båten gled unna, en sei ble kastet med profesjonell presisjon og landet rett over linsa til en urørlig fotograf. Ville fuglen komme?
Maurizio slapp seg selvsikkert ut fra fjellet på brede vinger, nærmet seg fisken med svensken liggende like under, og tok den (fisken ja) med største selvfølgelighet! Jeg så selvsagt for meg århundrets bilde av havørn med dykker på slep, men da måtte vi nok ha lokket til oss noen av de voksne ørnene fra Leka.

Magnus blir her noen dager, og jeg tror nok verden snart vil få se litt anderledes bilder av ørn... Det beste ørnebildet er definitivt ikke tatt ennå!
Som landkrabbe fikk jeg gjøre så godt som mulig ut av turen, og bestemte meg for at dagens lukker skulle stå på 1/15s - 1/20s. Sagt på ekte Flatangersk: Let´s go ARTIFARTI!

Det er definitivt store fordeler ved å bruke slike lukkertider: det blir lite på disken!

Det er desto mer spennende å kikke igjennom kortene når man kommer hjem...

Som alltid er en dag på havet en god dag,og blir det noen bilder til disken er det egentlig bonus. Takk for en flott morgen og utrolig hyggelig selskap! Gleder meg til å se et ørnestup med fish-eye fra skikkelig fiskeperspektiv!