Etter en herlig og kald førjulstid ligger isen tykk i stille viker, og Flatangers skjærgård har tatt på seg nye klær. Hvit skjærgård, himmel og hav farget med en blå palett... det er noe av det vakreste vi kan oppleve her ute, og lyset skifter uavbrutt.
Bestanden av oter har i mange år hatt en fin utvikling, og på nesten hver eneste holme kan man se de karakteristiske sklisporene i nysnøen. Jeg mimrer. Skliene minner mest om spor etter guttedagenes lek med brusflaske i bratte snøskråninger, aktiviteter som i dag nok er avløst av bloddryppende spill på PC, playstation og x-box, hvor man på de mest spektakulære måter skal drepe så mye og mange som mulig.
Jeg vil ikke på noen måte påta meg en moraliserende rolle i spørsmålet om barn og unges oppvekst, det er selvsagt opp til de respektive foreldre. Men jeg, som slett ikke er en gammel krok, har vært vitne til en utvikling som ikke virker helt heldig.
Nærhet til, og opplevelser i naturen, må nok ofte vike til fordel for en virituell virkelighet. Gode og ekte fysiske opplevelser ute, sammen med voksne; opplevelser som kan stimulere til naturglede og forståelse for de store sammenhengene, er vel i ferd med å bli en mangelvare for mange unge i dag. Naturen, som vi alle er en del av og faktisk er helt avhengige av for å leve, er kanskje i ferd med å bli noe fjernt og til og med skremmende for mange. Jeg tror nok med fordel mange voksne bør tenke over hva deres håpefulle tar med seg av ballast på veien, og bidra til å skape bevissthet og engasjement til naturen.
Min oppfordring til alle i kveld blir derfor:
Slå av TVén, kverk drapsspillet og ta med barna ut i snøen! Oppdag at barnet i deg selv fremdeles lever!
Lær dine håpefulle å leke, bruke kroppen til det den er skapt for å gjøre, føle glede, kulde,varme, fellesskap og velvære etter en porson fysisk aktivitet. Tenn et bål og kos dere. Oppdag, opplev og la dere berikes av små og store hverdagsopplevelser i naturen utenfor stuedøra. Gi de unge muligheten til å bli glad i naturen, la de oppdage storheten, skjønnheten, sammenhengene, undrene og mysteriene. Gi de en naturglede som kan være med å forme deres personlighet og livssyn; en solid grunnstein å bygge videre på. Gi de et forhold og eierskap til naturen gjennom gode opplevelser og lek. Naturen er truet, livsgrunnlaget vårt er truet. Uten gode talsmenn som oppriktig er glad i naturen og forstår sammenhengene, hvem skal da tale naturens sak i fremtiden? Å bli glad i naturen må læres, og opplæringsansvaret hviler nok på foreldrene.
Ha det morro i kveld, lek oter!
Nå er kanskje ikke oterens liv bare preget av lek, selv om det tilsynelatende ser slik ut:
Full fart så snøen spruter, lange skliturer på magen ned bratte skrenter, et snødekt ansikt som popper opp av nysnøen og små sorte øyne som gliterer av liv. Kanskje ikke helt ulikt et gnistrende bareansikt etter en frisk sklitur igjennom nysnøen?
Dyr lærer å overleve gjennom lek, og mennesket er vel også et pattedyr til tross for at enkelte helst ønsker å ha høyere tanker om seg selv..
Ha en fortreffelig kveld,
UTE !!!
